HILÐR

10/13/2019

Klikk for å se programmet om Ivar Orvedal og Måren på Nrk Nett-TV

Hvem var Hilðr? Det var et av de åpne spørsmålene poeten Ivar Orvedal spurte seg i utformingen av prosjektet med hennes navn. Ivar er en mangslungen lyriker og musiker fra Måren.

I den lille grenda ved Sognefjorden bor han på odelsgården og arrangerer bl.a. Mårenbiennalen. Også kjent fra NRK-programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu fra 2008 (Klikk på bildet —–>).

I januar i år tok han kontakt med meg da han var på utkikk etter en forteller til et prosjekt – et arbeidsverksted med barn og unge på Stadlandet hvor temaet var legenden om den hellige St. Sunniva sett i lys av den norrøne myten om Hilðr.

Det hørtes ut som musikk i mine ører.
 
St. Sunniva

Essensen av helgenfortellingen om Sunniva er som følger: Hun var en irsk kristen prinsesse som hadde valget mellom enten å gifte seg med en voldelig hedensk konge som truet riket hennes eller å flykte. Hennes mest trofaste undersåtter, syv menn, fulgte med henne i en båt uten årer og seil. Sunniva satte sin lit til Vårherre og lot Skjebnen diktere hvor hun og følgesvennene skulle ende opp.

Skjebnen førte dem i land på en liten, steinete og karrig øy. Selja utenfor Stadlandet. Her bodde de i fred og from fordragelighet og tjente Gud. Inntil folk anklaget dem for å stjele sauene de hadde på øya. Altså, de var jo innvandrere, så skepsisen var stor. Håkon Ladejarl sendte en gruppe menn i båt for å drepe eller drive dem bort. Sunniva og mennene flyktet inn i hulen og ba om å bli spart fra vold ved disse hedningenes hender.

Selje Kommune (venstre) blir Stad Kommune (høyre) i 2020, men Sunniva består sammen med fjordhesten

Vårherre leverte. Fjellhammeren over huleåpningen falt ned og stengte dem inne. De vendte snart nesen mot Paradiset.

Noen år etter var Olav Tryggvason ved roret i Norge og godt i gang med sitt kristningsprosjekt.

To handelsmenn, Tord Egeleivson og Tord Jorunson (begge har fått etternavn som sønner av sine mødre) var på vei over havet mot Trondheim da de så noen underlige lys stige opp fra steinene ved hulen.

De fant lysende og velduftende knokler som de tok med til kongen.

Han lyttet til historien deres og snakket varmt om kristendommen. De ble så bevegede at de lot seg døpe.

Historien om Sunniva og de syv Seljemennene, som antagelig er en variant av eksisterende fortellinger klistret oppå funn av knokler i grotten i Selja (Syvsoverlegenden er et eksempel), ble en nøkkelfortelling i kristningen av Norge. Et kloster ble etablert på øya utenfor grotten og Sunnivas relikvier ble fraktet til Bergen med pomp og prakt på 1100-tallet. Men St. Sunniva består i regionen, bla. i Seljes kommunevåpen.

Hilðr

Hilðr var på sin side datter av Høgne. Hun er, eller er snarere symbolsk tilknyttet, en (valkyrie av samme navn. Hilðr betyr strid men er også beslektet med ordet hildring.

Hun bestemmer seg for å bryte med farens regler for hvordan hun skal leve, og flykter med en mann hun selv har valgt, Heðin. I noen varianter av myten påpekes det at hun bruker ham for sine egne renkespill, men dette kan også tolkes som et særs mannlig blikk på en kvinne som våger å bryte ut av normen.

Hun, Heðin og hans menn seiler i båt til en øy. Der lever de fritt inntill Høgnes hærskip kommer til syne på horisonten. Hilðr går ned til stranden, og i brenningene står hun og taler med sin far som raser fra båtens baug.

Hun tilbyr ham en ring i pant for å la dem være. Men faren nekter. Han viser til sverdet sitt. Når han har trukket det fra slira, kan han ikke sette det tilbake før det har smakt manneblod. Høgnes styrker raser så i land og møter Heðinns menn. Når dagen er omme, ligger alle døde rundt Hilðr. Ved daggry tar hun et beger og fyller det med vann farget av morgenrøden. Med trolldom og seid vekker hun alle til liv, og kampen fortsetter i all evighet.

Greta

To kvinner. To skip. To som brøt med det som var forventet av dem. To som ville noe annet. Like før arbeidsverkstedet skulle begynne på Stadlandet føk en seilbåt over vannet med en ung kvinne fylt av vilje. Til å bryte med det bestående. Og som i tilfellene Hilðr og Sunniva – denslags faller ikke i god jord hos dem som er en del av det gamle systemet. Enkelte menn omtalte Greta i like krasse ordelag som Hilðr fikk sitt pass påskrevet i flere av versene om henne.

Jeg kom ikke til Stadlandet med en ferdig tekst. Idéen med arbeidsverkstedet var at vi skulle utfolde oss fritt, improvisere, lytte og lage rom. Men da Greta kom fram til New York etter sin sterkt symbolske overfart, stod et nøkkelsymbol klart for meg: En flette.

Tre kvinner. Tre fletter. En rød. En sort. En brun. Med hovedvekt på å flette historiene om Sunniva og Hilðr inn i hverandre, hvor enden på halen er historien om Greta og alle de barna som nekter å gjøre ting som vi alltid har gjort det. Som vil noe annet.

Arbeidsverkstedet

Kunstnerne under arbeidsverkstedet: Lyriker Ivar Orvedal, Musikerne Lina Lambertz og Jakob Eri Myhre og forteljaren

Selve arbeidsverkstedet var et samspill mellom lyrikk, musikk, sang, bevegelse og fortelling. Det var en sann glede å jobbe med både de fabelaktige figurene på bildet over her og barna som kom med sine egne ønsker, sin energi og sin tilstedeværelse. Og hele prosessen var også i samspill med den veldige naturen på Stad, vinden, fjellene, det voldsomme havet.

En trestemt sang som Lina og Jakob fant på spontant under en biltur mens vi var der, fikk brått tekst i møte med meg, og før vi visste ordet av det, hadde den blitt hovedtemaet for forestillingen.

Stemme 1 Stemme 2 og 3
Hvordan skal det gå? Hvorhen skal vi leve? Lytt til Hjertet ditt
Hvordan skal det gå? Hvorhen skal vi leve? Skjebnen viser vei
Hvordan skal det gå? Hvorhen skal vi leve? Lytt til Hjertet ditt
Hvordan skal det gå? Hvorhen skal vi leve? Skjebnen viser vei

 
Prosjektet Hilðr har fått støtte til å videreutvikles neste år. Jeg ser frem til nye hjertereiser, eventyr, møter og historier om noe annet. Om å møte veggen og å bli en åpning.

Leave a Comment

------->

<-------